Gavekortsvindel: Kiwi stopper salg – samme metode rammet Mediasenteret

Da Mediasenteret tidligere i år ble utsatt for et forsøk på gavekortsvindel, gjennomskuet jeg raskt hva som var i ferd med å skje. I stedet for å avslutte samtalen valgte jeg å spille med for å finne ut hvor svindlerne ville ta oss. Nå viser en sak hos DinSide at svindel med gavekort er blitt et så stort problem at butikkjedene har begynt å gripe inn.

I forbindelse med årets Sommermagasin skrev jeg artikkelen «Ikke stol på noen – slik avslører du gavekortsvindel». Artikkelen var basert på et reelt svindelforsøk mot Mediasenteret. En svindler utga seg for å være redaktør Ronny Nermo og forsøkte å få oss til å kjøpe gavekort for flere tusen kroner.

Jeg har gjennom mange år arbeidet med IT, nettsider og sikkerhetsspørsmål i ulike sammenhenger. Derfor reagerte jeg raskt på flere detaljer i meldingene. Det var noe som ikke stemte. I stedet for å avsløre at jeg hadde gjennomskuet forsøket, valgte jeg å jatte med svindleren. Jeg ønsket å se hvor langt han ville gå, hva han konkret ønsket at vi skulle gjøre, og hvordan han forsøkte å styre samtalen. På denne måten fikk vi fakta på bordet. Vi kunne dokumentere fremgangsmåten og bruke hendelsen til å advare andre mot en reell fare som mange mennesker blir utsatt for.

Gavekortsvindel rammer helt vanlige mennesker

Gavekortsvindel er ikke bare en teoretisk risiko eller noen få dårlige e-poster som enkelt kan slettes. Mennesker taper penger på denne typen svindel. De kriminelle er ofte dyktige til å spille på egenskaper vi vanligvis regner som positive: samvittighet, hjelpsomhet, tillit og barmhjertighet.

De får deg til å tro at noen du kjenner, trenger hjelp.

Kanskje sjefen sitter i et viktig møte og trenger at du løser en oppgave. Kanskje et familiemedlem har fått et akutt problem. Kanskje noen har glemt en gave, mistet tilgang til en konto eller trenger penger for å redde en vanskelig situasjon. Du blir satt i en posisjon der det føles galt å si nei. Samtidig legges det inn et tydelig tidspress. Du må handle nå. Personen kan ikke snakke i telefonen. Det haster, og situasjonen må reddes før det er for sent.

Svindelen bygger på en kombinasjon av tillit, samvittighet og tidspress.

Når vi føler at noen trenger hjelp umiddelbart, får vi mindre tid til å vurdere om historien faktisk henger sammen. Rekker du å stoppe opp og tenke deg om, vil mange oppdage at det dreier seg om svindel. Derfor gjør svindleren alt han kan for å hindre nettopp dette.

Kiwi stopper salg av gavekort på grunn av svindel

En ny sak hos DinSide om gavekortsvindel viser at problemet har fått et betydelig omfang. DinSide skriver at Kiwi har stoppet salget av Apple-gavekort og Paygoo-kort på grunn av svindel knyttet til disse korttypene. Coop har samtidig tatt i bruk varselskilt og andre tiltak for å advare kunder før de kjøper gavekort.

Det er verdt å merke seg når store butikkjeder velger å fjerne eller begrense produkter fordi de brukes i omfattende svindel.

Dette viser at gavekortsvindel ikke bare foregår på en dataskjerm. Svindelen fører til at helt vanlige mennesker går til en butikk, bruker sine egne penger og kjøper gavekort som de deretter gir videre til kriminelle.

Slik forsøkte svindlerne å lure Mediasenteret

Svindelforsøket mot oss startet med en kort og tilsynelatende uskyldig e-post. Avsenderen så ut til å være Ronny Nermo, redaktør i Mediasenteret og Sommermagasinet og Vestby Nytt. Meldingen begynte omtrent slik:

«Har du tid? Jeg trenger hjelp med en rask oppgave.»

Han skulle angivelig sitte i et møte og kunne derfor ikke snakke i telefonen. Dette var et tydelig faresignal. Forklaringen om at han satt i møte, hadde én viktig funksjon: Den skulle hindre oss i å ringe ham og kontrollere om forespørselen var ekte. Jeg valgte likevel å fortsette samtalen. Etter noen meldinger kom den egentlige bestillingen. Svindleren ønsket at vi skulle kjøpe fem Paysafecard på 1000 kroner hver.

Til sammen ville han ha gavekort for 5000 kroner.

Deretter ønsket han bilder av kvitteringene og informasjonen på kortene. Han ville ikke at kortene skulle legges på kontoret. Han ønsket ikke å hente dem senere. Han trengte ikke de fysiske gavekortene. Han var ute etter kodene. Da vi foreslo at kortene kunne legges på kontoret til den virkelige Ronny, stoppet kommunikasjonen. På dette tidspunktet hadde vi fått bekreftet hvordan gavekortsvindelen var ment å fungere.

Jeg spilte med for å dokumentere svindelmetoden

Det kan være fristende å slette en melding straks man forstår at det er svindel. I denne saken valgte jeg bevisst å gjøre noe annet.

Jeg ønsket å finne ut:

• Hvor mye penger ville svindleren be om?
• Hvilken type gavekort ønsket han?
• Hvordan ville han forklare at vi ikke kunne ringe?
• Hvilke opplysninger trengte han for å få tilgang til pengene?
• Hvordan ville han reagere dersom vi foreslo en tryggere løsning?

Ved å spille med fikk vi dokumentert at svindleren forsøkte å lede oss gjennom en planlagt prosess.

1. Først etablerte han kontakt.
2. Deretter brukte han identiteten til en person vi kjente.
3. Så kom forklaringen om hvorfor personen ikke kunne snakke.
4. Deretter ble det skapt tidspress.
5. Til slutt kom ønsket om gavekort og bilder av kodene.

Hadde vi avsluttet kontakten umiddelbart, ville vi visst at det sannsynligvis var svindel. Ved å fortsette fikk vi dokumentert hvordan svindelen faktisk ble gjennomført. Dette gjorde det mulig å skrive en konkret advarsel basert på en reell hendelse, ikke bare generelle råd.

Svindlerne spiller på samvittigheten vår

Denne typen svindel handler ikke først og fremst om avanserte tekniske løsninger. Svindlerne forsøker å manipulere hvordan vi tenker og reagerer. De spiller på samvittigheten og barmhjertigheten vår. Vi ønsker å hjelpe når vi tror at noen vi kjenner, har fått et problem. Samtidig blandes den følelsesmessige appellen med et sterkt tidspress. Du må handle raskt for å redde situasjonen. Det skal ikke være tid til å kontrollere opplysningene, ringe personen eller diskutere saken med andre. Svindleren vil at du skal føle ansvar for det som kan skje dersom du ikke handler med en gang.  Rekker du å tenke deg om, vil spørsmålene ofte komme av seg selv:

• Hvorfor kan ikke sjefen ordne dette selv?
• Hvorfor skal betalingen skje med gavekort?
• Hvorfor trenger personen bilder av kodene?
• Hvorfor kan vi ikke snakke sammen på telefonen?
• Hvorfor haster det så mye?

Svindleren vet at dersom du rekker å stille disse spørsmålene, øker risikoen for at du gjennomskuer forsøket.

Kortene skifter, men svindelmetoden er den samme

I forsøket mot Mediasenteret ba svindleren om Paysafecard. I andre saker brukes Apple-gavekort, Paygoo-kort, Google Play-kort eller andre gavekort som inneholder en kode med økonomisk verdi. Det er ikke navnet på gavekortet som er avgjørende. Gavekortet er bare betalingsmiddelet svindleren har valgt. Når offeret sender et bilde av gavekortet eller oppgir koden, kan svindleren bruke verdien digitalt. Pengene kan forsvinne svært raskt, ofte før offeret rekker å forstå hva som har skjedd. Hvis butikkene slutter å selge én type gavekort, kan svindlerne ganske enkelt forsøke å bruke en annen type. Derfor kan ikke problemet løses bare ved å fjerne enkelte gavekort fra butikkene. Vi må kjenne igjen selve svindelmetoden.

Ikke stol blindt på navnet til avsenderen

Det blir ofte advart mot å dele gavekortkoder med fremmede. Det er naturligvis et godt råd, men det beskriver ikke hele problemet. I denne typen svindel tror du ikke nødvendigvis at du kommuniserer med en fremmed. Du tror du snakker med sjefen din, en kollega, en venn eller et familiemedlem. Hos oss så meldingen ut til å komme fra redaktøren. Navnet var kjent, situasjonen kunne virke mulig, og forespørselen var utformet som en vanlig tjeneste mellom kollegaer.

Et kjent navn på skjermen er ikke det samme som en bekreftet identitet.

Ikke send gavekortkoder, bilder av gavekort, kvitteringer eller andre betalingsopplysninger på bakgrunn av en digital melding – heller ikke når meldingen ser ut til å komme fra noen du kjenner.

Slik kontrollerer du om forespørselen er ekte

• Ring personen på et telefonnummer du allerede har lagret.
• Send en ny melding uten å svare direkte i den mistenkelige samtalen.
• Spør personen ansikt til ansikt dersom det er mulig.
• Ikke bruk telefonnummeret eller lenkene som følger med den mistenkelige meldingen.
• Snakk med en kollega eller et familiemedlem før du bruker penger.

Vanlige tegn på gavekortsvindel

Det finnes flere kjennetegn som går igjen i denne typen svindel:

• Avsenderen ser ut til å være en person du kjenner.
• Personen sier at han eller hun ikke kan snakke i telefonen.
• Situasjonen fremstilles som svært viktig eller akutt.
• Du blir bedt om å hjelpe raskt.
• Hjelpen innebærer at du må bruke egne penger.
• Du blir bedt om å kjøpe gavekort.
• Du skal sende bilder av gavekortet, kvitteringen eller koden.
• Du blir bedt om å holde saken mellom dere.

Når flere av disse elementene opptrer samtidig, bør du regne med at det er svindel inntil forespørselen er kontrollert.

Butikkene kan bremse gavekortsvindelen

Det er positivt at Kiwi og Coop tar problemet på alvor.

En advarsel ved kassen kan føre til at kunden stopper opp. En oppmerksom butikkansatt kan spørre hvorfor noen kjøper flere gavekort til høye beløp. Begrensninger på salget kan også gjøre det vanskeligere for svindlerne. Men butikkene kan ikke løse hele problemet. Dersom svindlerne ikke får tak i gavekort, kan de be om bankoverføringer, kryptovaluta, kontanter eller kostbare varer. Når en metode blir stoppet, forsøker de noe nytt for å lure deg.

Den viktigste beskyttelsen er derfor at vi lærer å kjenne igjen påvirkningen, historien og tidspresset som brukes.

Hva gjør du hvis du har sendt gavekortkoden?

Har du allerede kjøpt et gavekort og sendt koden, bør du reagere så raskt som mulig.

• Kontakt banken dersom du har betalt med bankkort eller overført penger.
• Kontakt selskapet som har utstedt gavekortet.
• Undersøk om kortet eller koden kan sperres.
• Ta vare på e-poster, meldinger, telefonnumre, bilder og kvitteringer.
• Anmeld svindelen til politiet.

Ikke la skam hindre deg i å reagere. Svindlerne arbeider profesjonelt og bruker metoder som er utviklet for å få vanlige, fornuftige og hjelpsomme mennesker til å handle før de rekker å tenke.

Stopp opp før du forsøker å redde situasjonen

Da jeg valgte overskriften «Ikke stol på noen», var den bevisst satt på spissen. Budskapet er ikke at vi skal slutte å stole på menneskene rundt oss. Budskapet er at vi ikke kan stole blindt på identiteten som vises på en skjerm. Et kjent navn er ikke det samme som en bekreftet avsender. En troverdig historie er ikke nødvendigvis sann. Og en situasjon som angivelig må løses umiddelbart, tåler som regel at du bruker ett minutt på å kontrollere den. Det minuttet kan være forskjellen mellom å gjennomskue svindelen og å miste flere tusen kroner. Svindlerne vil at du skal handle raskt for å redde situasjonen.

Det tryggeste du kan gjøre, er å stoppe opp og tenke deg om før du går videre.

Les også den opprinnelige saken hos Mediasenteret: «Ikke stol på noen – slik avslører du gavekortsvindel».